19 dager til termin og noen av de siste forbredelsene!!!

Dagene flyr men samtidig står stille. Er så lei men koser meg samtidig med magen og sparkene. Men det er nå mer ubehagelig med spark og boksing og bøy og tøy av den lille kroppen inni magen min.

Vannet har inntatt kroppen min får fullt, og kroppen dovner /sovner bare jeg sitter ligge står i noen minutter. og kløe og utslett kommet på armer - mage og lår. Og mindre bevegelighet hører med. Så ja- ingen svangerskap er like!! Hadde ingenting av dette forrige svangerskap. Håper bare han kommer snart så vektøkningen ikke blir alt for høy. Hadde skikkelig energikick da jeg gikk med Emilie fra uke 36 og ut svangerskapet. Kan ikke si det er slik nå, får nå er det enkelt dager med energikick og andre dager null energi... Kan vel ha noe med a jeg vet hvor slitsomt det var etter hjemkomsten sist og hverdagen kom som pang og jeg ikke klarte og slappe av når vesla slappet av får da måtte jeg gjøre andre ting som husvask, tlyvask, handle, rydde. Kan ikke tenke meg det blir noe lettere som tobarnsmor og itillegg alene annenhver uke på kvelden- men da er heldigvis ole hjemme på dagtid og kan avlaste meg litt før han dra på jobb og jeg blir alene tobarnsmors ra barnehagehenting til leggetid på vesla og deretter lillegutt sikkert i puppen når det minst passer med vesla våken osv...Hvor er de 8 armene jeg trenger? Så jeg prøver og slappe av litt nå de siste ukene rett og slett.

Idag pakket jeg sykehusbaggen, er jo ganske mye og huske på siden man skal regne med opphold på pasient hotell, og da står man for det meste selv og ikke som på barsel avd. Vet jo ikke om fødslen blir ukomplisert eller ikke så må jo pakke for hotell tilværelse også.

Mangler bare baggen til vesla, men skal gjøre den klar imorgen mest sannsynlig.

Nå "gleder"jeg meg til fødslen, misforstå meg rett, nyter magen og tilstanden men er lov og være lei nå på innspurten. Og dette er siste gang jeg kjenner liv inni kroppen min for her blir det ikke flere barn. Gruer meg ti de helvettes smertene og hele fødsel forløpet men blir godt å bli ferdig og slite med bleier i noen uker og ømhet her og der, og såre brystvorter er grusomt (hvis jeg ammer i det hele tatt) men gleder meg her og nå her jeg sitter- rart md det!!! Bli meg selv igjen,trene og bli sånn jeg var før svangerskapene, uansett hvor lang tid det tar.


Spennende og se om jeg ammer eller ikke, frister ærligtalt ikke. Etter alt peset sist og vesla har vært mye friskere enn andre barn som har fått pupp. Så jeg ser ingen negative ting med flaske barn. Endelig etter forrige svangerskap og jeg kunne "leve" igjen med daglige ting som: brus/farris, løk, kål, taco( krydder) varte i 1 uke før jeg måtte holde tilbake mange goder jeg savnet under svangerskapet sist. Følte meg rett og slett fanget pga ammingen så sikkert en mening med at melken varte i 4 uker og jeg kunne spise normalt igjen. Jeg vil prøve og amme men må jeg kutte ut goder som melk, all slags krydder, frukt osv mister jeg livet som består av og kose seg så enkelt som med et glass melk til frokost. Så lillebror må tåle litt hvis han skal få pupp.


Det at flaskebarn oftere er syke /dårligere imunforsvar enn puppebarn tror jeg ingenting på . Tror det er gener som til syvende og sist avgjør det. Emilie har da tydeligvis gode gener og veldig sjelden syk. Mange barn som får pupp, får dårlig melk pga hva mor dytter i seg tror ikke det er like bra det heller.

Det jeg savner når det kommer til svangerskap/ fødsel og barseltid er at fødseldepresjon blir lite nevnt og snakket om. Det blir feil når fokuset hele tiden er positivt og da den med negativ opplevelse føler seg unormal ifht andre nybaktemødre. Jeg innrømmer at jeg hadde det da jeg fødte emilie, og tillegg ikke kunne amme pga lite melk gjorde ikke det saken noe bedre når morsrollen består av og gi barnet sitt melk fra sin egen kropp ( men nødløsningen er erstatning da føler du deg ikke som en fullverdi mamma når du vil men ikke kan følge opp den nye rollen som mamma) det er fokus på amming amming atter amming hele tiden.Så det var også noe av grunnen til fødseldepresjonen og andre uforklarige ting som bare skjer med kroppen din i en fart( veldig omveltning)hormoner ikke minst.

Jaja dette ble et utvidet innlegg i kaos skrevet form men men. Enkelte ting bare falt på plass her. Nå er et sofa og boka kos som venter meg før natta kommer.

Skal prøve og blogge iløpet av uka, som alenemor på kvelden igjen.