"Lillegutt" kom til verden- fødselhistorien

Skal prøve og rable ned fødselhistorien her... blitt avbrutt utallige ganger så vet ikke helt om jeg er fornøyd med resultatet, så dette er kanskje bare en "kladd"...

Det hele begynte med murringer i venstre side Onsdag 18 Mai og masse blankt-seigt slim hele tiden- utfloden uteble (beklager detaljer hehe). Dette informerte jeg samboern om.

Torsdag Murret det fortsatt og fortsatt slim. På kvelden fikk jeg vondt i korsryggen( enten pga plantingen jeg gjorde eller murringer- tenkte rett og slett ikke på at murringene hadde flyttet på seg hvis det var det). Nevnte ingenting om dette til samboern.

Fredag våknet jeg med svake menssmerter langt nede foran, tenkte ikke mer over det igrunn. var jo blitt "vant" til vondter de siste dagene så merket ikke store endringer når smertene endret seg og fortsatt slim. Når jeg satt på legekontoret på ettermiddagen til kontroll, kom det noen "tak" nå og da og det ble plutselig vondt/hardt og sitte på stolen der. Men igjen- tenkte ikke mer over det. JA- jeg tok det ganske rolig. Dro på foreldresamtale i bhg til vesla, deretter tok vi med henne hjem og besøkte farmor og farfar før jeg dro til legen. Fikk middag hos svigers deretter og kl 17.30 gikk slimproppen hos svigers. ( noe jeg av naturlige grunner ikke holder for meg selv og sier at"slimproppen gikk nå"- som om de skulle ha interesse for det liksom hehe) (men man blir jo vant til og være åpen og ærlig med ting som skjer med kroppen din i et svangerskapet så hvorfor holde noe igjen ;) ). Vesla ble brått trøtt kl 18, så hun campet hos farmor og farfar, noe som også var greit siden ting "kunne" jo skje plutselig- noe vi hadde liten tro på. Dro hjem og pakket ferdig baggen min,tok en dusj, alt klart for og plutselig måtte ut døren... Menssmertene økte, og dette informerte jeg samboern om slik at han la seg og fikk litt søvn...

Lørdag kom og jeg sov en herlig natt med søvn, uten doflying og søvn i- ett hele natten. Våknet uthvilt kl 9. Stod opp og dro til svigers for og hente vesla. Tok med baggen min for sikkerhetsskyld og baggen til vesla ( avtalt at vesla skulle sove hos mormor og bestefar natt til søndag).Da kom "tak" i magen igjen uten at jeg tenkte mye over det. Sa ingenting til noen.. skulle ikke klage og plage andre med mine plager liksom. Spiste lunsj på burger king med mor,far og kristian.
Vesla storkoste seg:) Da begynte det som verst... Men at det var rier jeg hadde tenkte jeg ikke på. (utrolig hvor fort man glemmer selvom det er 2 år siden sist bare). Ble med hjem til dem, og skulle grille og legge vesla før vi skulle hjem og slappe av.
Men slik ble det ikke. Ringte Ahus kl 17. og opplyste om at ting muligens var igang siden slimet nå var dekt med litt ferskt blod i og får og høre om det var plass til meg. Plass var det ingen fare med fikk jeg beskjed om. Jeg skulle ta tiden mellom "takene" 1 time og ringe opp igjen... Samboern viste om dette.
Ringte opp igjen timen etter og sa det som det var: Rier på 30 sekunder,hvert 2 minutt maks.
Skulle komme inn til en sjekk kl 19. Regnet med og bli sendt hjem igjen, men den gang ei... samboern satt meg av på akuttan og følgte meg opp for så og flytte bilen til p-huset. Jeg ble sjekket mens han flyttet bilen, og da han kom inn på rommet jeg var sier jordmor: Hun er i fødsel, 5 cm åpning! Da så jeg ansiktet til Ole bi litt blekt, dette hadde han ikke regnet med!!! stakkars jeg kunne jo forbredt han om all fremgangen/endringene fra onsdag av så hadde han ikke blitt så "kastet inn i det".

Lå med ctg- måling og skulle trykke på en knapp når jeg kjente lillegutt sparke, men helt ærlig kjente jeg ikke han for riene var så tette og intense at jeg ikke fikk konsentrert meg om spark. Ble flyttet fra undersøkelsesrommet til føderommet. I den deilige senga *not*( dårlig minner fra sist siden jeg er liten av vekst). Fikk lystgass og saft ( saft får og gi lillegutt litt sukker. Deretter tilbudt mat men sa nei, ikke akkurat det jeg har lyst på med så intense smerter.. Lystgassen funket sånn delvis, fordi jeg var så innstilt på epidural og tenkte mest på den. Fikk den epiduralen kl 20 ca( ikke helt tilstede men veldig tilstede hehe). Epiduralen er himmelsk!!!! Igjen hadde jeg bare positive opplevelser og full effekt av den !!Takk gud for det:D Da kunne jeg ta imot mattilbudet og spiste brød med nugatti så illegutt fikk litt sukker , mariekjeks, mandler og eplejuice!!

Når dette var inntatt følte jeg press mer og mer bak.. jordmor kjente og det var 9 cm åpning. Hun tok da vannet mitt med håp om og raske på 10 cm åpning, noe som funket veldig bra!!!! Denne gangen lå jeg på siden med øverste ben i bøylen.( sist fødsel lå jeg på ryggen med begge bena i bøylene noe som var rimelig ubehagelig med bekkenløsning). Fikk nå lov til og begynne og presse når jeg følte det presset på, kl 22.00 og ute var han kl 22.22. Lå på ryggen den siste press rien da han kom ut.

En helt utrolig følelse da han kom opp på brystet mitt helt blå (- han var helt stille), men den var desverre litt kortvarig, før han ble tatt fra meg og ned mellom de fortsatt sprikede bena mine.

Jordmor dasker han litt, så fikk jeg han på brystet igjen men uten an lyd. Han begynte bare og søke brystet med en gang. Så noe positivt i at han var stille.
Deretter fikk vi vite hvorfor han ble tatt bort fårså og bli dasket og lagt tilbake på brystet. Lillegutt hadde navlestrengen en gang rundt magen og en gang rundt halsen.Men heldigvis kom vi heldig ut av det !!! Skal ikke ta noe for gitt selvom fødsel er vel overstått.

Han ble veid og målt etter at han fant brystet, de ville ikke ta han av brystet når han fant det så fort. Pappa Ole klippet navlestrengen denne gangen også.


"lillegutt" var 4400 gram, 52 lang og H.O 37 cm.
Så Lillegutt blir "lillegutt" :) Så Legen hadde rett at han var stor, og rakk aldri henvise meg til ahus etter legetimen 20 Mai. Siden "lillegutt" kom Lørdag 21 Mai kl 22.22 !!

Akkurat da lillegutt ble presset ut av kroppen min, og til han var ute. Fortalte mor at vesla hadde våknet og ropt på mamma hysterisk og hun ble tatt opp og roet seg ikke før etter 30 minutter.

Da begynte jeg og tenke når hun fortalte det: Var det helt tilfeldig at hun våknet og ropte på mamma da??Eller følte hun noe på seg? Hva tror dere?

Skriver et eget innlegg om barseltiden etterhvert. Hvor jeg også legger ved bilde av "lillegutten" vår <3