Hvorfor....

....er det slik at noen går gjennom livet med bare hell og lykke omtrent, og noen som bare får sorg og ulykke omtrent? Hvor er balansegangen henn?

Dette innegget blir laget mens jeg er rystet av et annet blogg innlegg.  Livet er så urettferdig!!!!!
Og ingen burde ta noe for gitt her i livet... 

Og alle foreldre burde smile og mimre om barna sine ofte, for man vet aldri når de blir engler... 
Rett og slett nyte all tiden med barna selvom det er uenigheter og krangel burde vi nyte tiden. Bare vi får være sammen med barna bør være en nytelse, for det er ikke alle som  får muligheten til dette, desverre. 

Sitter her og gråter til en mammablogg, ikke flau over og si det, for det er en  forferdelig hendelse!!!!  Som kanskje burde vært unngått med riktig vurderinger fra bunn og grunn av fagpersonell.

All credit til denne  mammaen og pappaen, som er så sterk oppi dette. Denne mammaen er en "bekjent"  , pappan har jeg ingen kjenneskap til, men mine tanker og medfølelse går til dem på det aller sterkeste. Det finnes ikke ord, jeg er helt tomfor ord men har masse tårer...  Sammen er dere sterke!!! Støtt dere til familie og venner

Nå skal jeg gå inn og se på prinsessen som sover , og nyte  tiden med henne mens hun sover.