Aron ble bedre først igår fredag. Tirsdag kviknet han litt til en time midt på dagen ( blogge da at ham var bedre og det var jan en time da før han ble slapp og livløs igjennom).og jeg ble så glad for å se at han ble seg selv igjen at jeg ble overivrig og blogget det. han ligger nærmest livløs på sofaen hvor han ser gjennom meg når jeg var tett på han var ekkelt. Akkurat som om jeg var usynlig for han.han lå på sofaen helt rolig ned smale eller lukkede øyne. Jeg satt tett på han får å høre pusten hans som var uregelmessig. Når han hostet dro han innpysten leeenge og jeg dunket han i ryggen så han pustet ut igjen. Så ble brått like bekymret igjen etter en time der han var seg selv igjen...
Nettene til og med natt til fredag lå han mellom oss, for å ha kontroll på pusten hans. Han våknet av hoste flere ganger i timene så mye søvn på oss ble det ikke.
Onsdag og torsdag lå han fortsatt livløs uten å løfte en fot og arm. Positive med det er at han ikke orket å gjøre motstand når penicillinen skulle gis.
Ringte fastlegen kl 14 på torsdag og fikk beskjed om å komme med en gang!!!! Ny crp på 32( 38 på mandag) hadde gått ned alt for lite på så stor dose pencilin som han går på sa legen. Lyttet og lyste han i ørene. Halsen ville hun ungå siden den ble sjekket på legevakten på mandag. Hvis han ikke ble bedre i helgen skulle vi komme kl 8 på mandag.
Fredag igår, var ole hjemme med han. Aron kviknet til på morran og var seg selv igjen med feber
. Det lettet mamma og pappa mye!!!
Derfor har dette vært en helvetes uke, med en stor bekymring døgnet rundt. Absolutt ikke moro å se de små så syke medtatte.
Håper dere har hatt en fin uke:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar