Første arbeidsuken min

Da var hverdagen igang får fullt. Mye nytt på jobben så mye å sette seg inn i, så litt svikt i hukommelsesen min innimellom, men det er vel lov?

Ikke vært noe problem å stå opp tidlig heller. Tidlig vil si da 5.30 på det tidligste(er jo vant til å stå opp tidlig med barn men ikke så tidlig). Det har derimot vært vanskelig å legge seg til rett tid på kveldene, klarer liksom ikke å tvinge meg i seng når jeg burde legge meg om jeg ikke er trøtt.

Det som er deilig er at samboern tar seg av unga hvis de våkner for smokk iløpet av natten, eller våkner helt lys våkne. Så jeg får ladet meg til jobb selvom jeg våkner jeg og.

Pendlingen har ikke streifet meg noe belastning denne uken heller.
Det som har streifet meg er bare det om jeg orker så utfordrende jobb forså å komme hjem til 2 barn som fortjener det de vil av mamman sin. Jeg går jo bl.annet hele arb.dagen og må være tålmodig og fysisk tunge ting- og det at jeg ikke er tålmodig når jeg kommer hjem og det bare blir krangling/negativitet med barna synes jeg er synd! Og bæring av minsten og emilie innimellom tar ekstra på etter en dag med rullestol-heising-skift-løft.

Begynte å kjenne bekkenet mitt på Onsdag og tenkte- NEIIIII!!! Ipermisjonen har jeg jo kunne avpasse og stoppe til rett tid når bekkenet merket seg, men ikke i jobb kan jeg det. Da blir jeg jo bare en ekstra belastning for kollegaene mine desverre.

Nå er det helg og den skal nytes med gullungene og verdens beste kjærste<3

Kommer et innlegg om helgas aktiviteter imorgen:)

Ønsker dere en fin Lørdag videre:)