Jeg hadde ultermin 29 .06.09 og mens termin 6.6 09.
Helt siden ultralyden regnet jeg med at 29 06 var datoen jeg skulle fokusere på.
Ble sendt på ekstra ultralyd fredag 12 juni da legen var usikker på hvordan h*n lå. Fant ut at h*n lå med hodet godt ned og at det var ei jente. Jeg var gravid for første gang og viste ikke hvordan jeg skulle tolke at "hodet er godt ned" festet eller ikke liksom, er det ikke vanlig å buke ordet "festet" hvis hodet festet. men tenkte ikke mer var heller glad til da slapp vi hvertfall å snu henne. Legen avsluttet med at vi ikke burde satse på større utflukter ikke 24 timers cruise til danmrk en gang for dette starter plutselig. Vi gikk lykklig fra ahus og viste at alt var bra og at nå var det lettere å tenke på navn. Og bestemte oss for å sette oss ned å finne noen forslag til navn samme kveld.
Før vi begynte med navn satt jeg på pc på bim forumet og tittet litt og leste litt om hvordan fødselforløpet vanligvis foregikk. Og merket at det var vondt å sitte på spisestuestolen som var et problem av og til pga bekkenløsningen jeg hadde. Hentet sofa puter og satt meg på de også og ble litt bedre. Så begynte vi med navn, noe som ikke var så lett som vi hadde tenkt og ble 2 a4 sider med forslag og ble enige om kutte ut 2 navn hvertfall hver dag fremover. Merket at det var vondere å sitte nå så beste er å legge seg å strekke ut kroppen.
Og klokka runda 23.00 og den gravide hadde for lengst vært lengre opp enn vanlig så jeg fant boka mi og leste litt før jeg slukka lyset og sovnet først når kjærsten kom å la seg 00.30. Han var vant til å bli sittende opp alene da jeg var ekstremt trøtt under hele svangerskapet. Sovnet da han kom og sov i 2 timer, altså til 02.30 og våknet av at jeg var kaldt på lårene.
Det var jo ikke så rart, vannet hadde gått og senga var ... kliss våt.. Dulter borti kjærsten og han sier "hrmf" "jeg tror vannet har gått", kjærsten kjenner på seg selv og sier" jeg er våt" "ja vannet har gått" og han spretter opp og jeg tusler på badet og det drypper etter meg. Selvfølgelig ferdig dryppet da jeg kommer meg på do. Går inn på soverommet etter noen minutter der kjærsten har tatt av senga og overmadrassen. Jeg tenkte bare her blir det digg å ligge med vondt i hoftene pga bekkenløsning men la meg til sist... Kjærsten sovnet og jeg ringte Ahus og fortalte at vannet måtte ha gått. Og at det gjorde vondt som menssmerter. Fikk beskjed om å komme på kontroll kl 09 Lørdag morgen og prøve å sove litt til da..Så da skjønte jeg når ultralyd legen sa:Hun kommer sånn plutselig, at det stemte, 12 timer etter at han sa det gikk vannet.
La meg ned igjen og fikk ikke sove pga vondt... Fant frem bok med beskrivelse og fødselforløpet igjen... og tok tiden melleom riene (som nå var kommet igang) Telte kl 04, 06 og kl 08. Lå jevnt på 35 sek ca og 4 stk i løpet av 10 minutter. Ringte Ahus etter siste tellin kl 08 og skulle fortsatt komme for sjekk. Kjærsten tok med seg sykehysbaggen min uten å spørre om jeg skulle ha den med. Slimproppen kom i do før vi gikk ut til bilen..
Kom på observasjons avd på Ahus og ble lagt på hardt undersøkelsesbenk med registrering på magen og skulle trykke på knapp hver gang det kom en ri. Greit nok, intill det ble vondere. Skulle ligge å trykke på knappen i 20 minutter men de glemte meg tror jeg.. for lå fra 09.15 til 11.30. Da det endelig kom en pleier inn spurte jeg om det var mulighet for å sitte eller stå var så vondt å ligge . Men da skulle hun koble ut registreringen heldigvis.. og vi kunne velge mellom å bli på avdeling eller dra hjem. før vi fikk bestemt oss ble det så intenst at jeg så vidt klarte å gå og fikk ikke bestemt oss og før vi viste ordet av det fikk vi rom på observasjonsavdelingen. Fikk litt grøt men matlysten var ikke på topp, hadde annet og holde fokusen på hehe, men kjærsten spiste begge porsjonene og det var lurt for det var uvisst når det ble tid til mat neste gang.
Fikk tilbud om å prøve å ta en varm dusj for å lindre smerten og skulle være sta og klare uten men måtte krype(bokstavelig talt) til korset... og inn på badet krabbet jeg... satt meg på et hardt plast dusjsete og satt der i 2 timer.. kl 14 kom pleieren inn og lurte på hvordan det gikk. Og jeg sa "skal ikke si at det er så behagelig for det er det absolutt ikke" "det har noen sagt før når jeg har spørt" sa hun og fortsatte "men uteom situasjonen er vel alt bra" jeg bare nikket og dusjet mere. Men da hun tok fra meg dagens beste hendelse hittil ble jeg irritert. Hun ba meg komme ut og i senga igjen for hun skulle sjekke åpningen...
Oppi senga krøyp jeg, å herregud så vondt... trodde jeg skulle dø og at nå var det hvertfall stor åpning.. Spredde bena og hun stakk inn hånda... og sukk , bare 3 cm åpning... Skuffet og ikke skuffet samtidig.. Skuffet fordi jeg ville bli ferdig og at det godt kunne vært 8 cm liksom. Og hvos vondt skulle dette ende i 10 cm da ... så for all slags smertelindring i huet mitt. Men samtidig ikke skuffet da hun sa " da går vi over til føden" å gud jeg ble glad, epiduralen var i tankene mine bortever alle gangene vi gikk i( eller vil si alle gangen jeg klamret meg til veggen i) og endelig på føden vi kom, men selvfølgelig fikk vi fødestue nederst på føden og enda lenger å gå.
Første de gjorde på føden var å sjekke åpningen... kl 15 hadde jeg 5 cm, da så jeg mer lyset i tunnelen. Og fortalte at jeg hadde sliti litt med fødselangst og ville gjerne epidural.. Og 15.30 var epiduralen innsatt og smertene helt borte. Og fikk servert brød med sjoko pålegg og spiste 3 skiver. Det beste måltidet jeg har spist noen gang!!
De sjekket åpningen kl 17.10 igjen og da var det 9 cm... og jeg ble glad... endelig snart ferdig!!! Men nå begynte riene å overgå epiduralen og fikk lyst gass i tillegg. Kjærsten var hos meg hele tiden, ville ikke gå i cafe'en eller på do . Han holdt glasset for meg da jeg var tørst og var verdens beste kjærste!!!
Sjekket åpningen kl 18.30 igjen, da var det hopet seg enda sterkere opp og da var det 10 cm åpning men fikk ikke lov å presse da jeg følte press. Pressveene kom og jeg kneip igjen... For riene var ikke lange nok . Endte med at jeg fikk drypp kl 18.45 og fikk presse fra 18.50 til 19.14 da hun kom til verden!!! endte med 4 "pyntesting" ikke skjønner jeg hva det er men men.. og verdens nydligste jente=) som fant brystet med det samme og sugde som en gud=)
Så fant ut at heretter når du leser eller hører folk si: Det er ikke ofte vannet går før riene er der. Det stoler jeg ikke på igjen. På svangerskapskurset vi var på kome et spørsmål om hvor ofte vannet går uten rier eller godt i gang med fødslen, svaret var sjeldent da utelukket jeg det marerittet jeg hadde om at jeg stod i kasse kø og vannet gikk. Men det gjør jeg ikke nå lenger og heldigvis kom det i senga.
I ettertid er jeg ikke redd for å føde en gang til, veldig positiv opplevelese og flinke pleiere og utrolig flinke!! Og ble godt ivarettat på barselavdelinge også, all ros til Ahus!
På første legesjekken med Emilie, 1 dagen hennes, sa legen det at hun er ikke født 2 uker før etermin, hun har heller gått over 1 uke og da viste det seg at det mensterminen min som stemte. Veldig synd for da mister jeg uker mammaperm siden det tas utgangspunkt i ultralydterminen.
