Totalt antall sidevisninger

fredag 18. september 2009

Emilie 3 mnd


Tiden flyr!

Fått vaksiner og er 57.5 cm og 6040 gram. 

Tror jeg har fått eller hatt en stund en type fødseldepresjon, har ikke sexlyst og det går utover humøret.. Og frykten er at samboern skal finne fristelsen ute når jeg ikke er tilstede rett og slett selv om jeg stoler på han. Får nok prøve å fortelle han det ikveld. 

Imorgen skal hun sove hos mormor og bestefaren sin. Pappaen skal på konsert med gutta, jada blanda følelser om det pga stabiliteten på dem. og Jeg skal ha jentekveld og ut på byn deretter , får å ungå diskutering da kan kommer hjem overstadig drita som vanlig selvom han sier at skal ikke skje, håpløst.

Ser frem til jente kveld med 2 nære venninner og jente prat=) Kanskje det løfter humøret for hele uken=) Lov å håpe=) 

Skal ut å handle nå og besøke tanta , onklen og kusinene til Emilie deretter før hjem til sen mat=)

torsdag 17. september 2009

Den første tiden hjemme


Jenta vår bare spiste og sov, og følte at jeg måtte rydde og div når hun sov. Men i ettertid har jeg skjønt at det å slappe av er tingen. For mønsteret endrer seg bare dag til dag . Men her var de 2 første ukene med mye soving og mat på faste tider og jeg ryddet og div mens hun sov.  Slet litt med fødseldepresjon, ikke moro men gikkover av seg selv plutselig. Slitsomt når det stod på både får samboern og meg. 

Men deretter fant hun ut at hun kunne endre rutinen sin og jeg fikk  mindre og mindre tid til div husting som trengtes.  Og det var da jeg savnet søvnen jeg kunne fått de 2 første ukene.  Hun skulle ha mat hele tiden, og fant til slutt ut at jeg ikke hadde nok melk. så begynte med erstatning også og melka forsvant, og ble erstatning for godt. Og etter da fant jeg ut at jeg ikke skulle undervurdere datteren min, hun prøvde å si fra at hun manglet mat  og jeg forstod ikke det før etter noen dager. Ikke rart hun var grinete og våken døgnet rundt og slet meg ut. Hun ble en helt annen jente med erstatning, så blid, aldri vært blidere.. og snill og go verdens beste. Begynte å sove hele natta da hun var 3 uker. og gjør det enda, 3 mnd nå. 

Vesla kom jo til i sommerferie tider, og vi hadde ingen planer i sommer, vet jo aldri hvordan barnet er og hvordan familie livet blir osv så holdt osss pne for det meste. Så endte med at vi dro på hytta , til vesla's farmor og farfar, der også kusinen og fettern og tanta og onklen var(på  farssiden henne's ).kjempe koselig men med en jente på 3 uker ble det litt intenst med så mange folk rundt seg hele tiden. Heldigvis var det fint vær, så vi kunne spre oss ute i det fine og varme været. Holdt ut 4 dager før vi dro hjem igjen. Og var hjemme i 3 dager, så dro vi opp igjen, for vesla sov ikke om nettene hjemme, som hun gjorde på hytta.  Og der sovnet hun igjen, hele natten og vi skjønte ingenting. Men etter mye tenking, aha, hun lå i overkøya med sengehest... og vi hadde uten å tenke over det, lagt henne fra armene våre og oppi senga, dvs oppå dyna som ligger i overkøya og dyna si over henne.  så når vi kom hjem prøvde vi dette og hun sov=)

Var hjemme i 3 dager så dro vi opp igjen, denne gangen uten at kusinen, fettern og tanta og onklen var der. Litt deilig. Denne gang var vi der i 9 dager men skiftende vær men deilig temp.

Så var det hjem og kjærsten skulle jobbe igjen, rart å bli "alene" på dagtid igjen, men koselig.

 

onsdag 16. september 2009

Fødselhiststorien


Jeg hadde ultermin 29 .06.09 og mens termin 6.6 09.

Helt siden ultralyden regnet jeg med at 29 06 var datoen jeg skulle fokusere på.

Ble sendt på ekstra ultralyd fredag 12 juni da legen var usikker på hvordan h*n lå. Fant ut at h*n lå med hodet godt ned og at det var ei jente. Jeg var gravid for første gang og viste ikke hvordan jeg skulle tolke at "hodet er godt ned" festet eller ikke liksom, er det ikke vanlig å buke ordet "festet" hvis hodet festet. men tenkte ikke mer var heller glad til da slapp vi hvertfall å snu henne. Legen avsluttet med at vi ikke burde satse på større utflukter ikke 24 timers cruise til danmrk en gang for dette starter plutselig. Vi gikk lykklig fra ahus og viste at alt var bra og at nå var det lettere å tenke på navn. Og bestemte oss for å sette oss ned å finne noen forslag til navn samme kveld.  

Før vi begynte med navn satt jeg på pc på bim forumet og tittet litt og leste litt om hvordan fødselforløpet vanligvis foregikk.  Og merket at det var vondt å sitte på spisestuestolen som var et problem av og til pga bekkenløsningen jeg hadde. Hentet sofa puter og satt meg på de også og ble litt bedre. Så begynte vi med navn, noe som ikke var så lett som vi hadde tenkt og ble 2 a4 sider med forslag og ble enige om kutte ut 2 navn hvertfall hver dag fremover. Merket at det var vondere å sitte nå så beste er å legge seg å strekke ut kroppen.

Og klokka runda 23.00 og den gravide hadde for lengst vært lengre opp enn vanlig så jeg fant boka mi og leste litt før jeg slukka lyset og sovnet først når kjærsten kom å la seg 00.30. Han var vant til å bli sittende opp alene  da jeg var ekstremt trøtt under hele svangerskapet. Sovnet da han kom og sov i 2 timer, altså til 02.30 og våknet av at jeg var kaldt på lårene.

Det var jo ikke så rart, vannet hadde gått og senga var ... kliss våt.. Dulter borti kjærsten og han sier "hrmf" "jeg tror vannet har gått", kjærsten kjenner på seg selv og sier" jeg er våt" "ja vannet har gått" og han spretter opp og jeg tusler på badet og det drypper etter meg. Selvfølgelig ferdig dryppet da jeg kommer meg på do. Går inn på soverommet etter noen minutter der kjærsten har tatt av senga og overmadrassen. Jeg tenkte bare her blir det digg å ligge med vondt i hoftene pga bekkenløsning men la meg til sist... Kjærsten sovnet og jeg ringte Ahus og fortalte at vannet måtte ha gått. Og at det gjorde vondt som menssmerter. Fikk beskjed om å komme på kontroll kl 09 Lørdag morgen og prøve å sove litt til da..Så da skjønte jeg når ultralyd legen sa:Hun kommer sånn plutselig, at det stemte, 12 timer etter at han sa det gikk vannet.

La meg ned igjen og fikk ikke sove pga vondt... Fant frem bok med beskrivelse og fødselforløpet igjen... og tok tiden melleom riene (som nå var kommet igang) Telte kl 04, 06 og kl 08. Lå jevnt på 35 sek ca  og 4 stk i løpet av 10 minutter. Ringte Ahus etter siste tellin kl 08 og skulle fortsatt komme for sjekk. Kjærsten tok med seg sykehysbaggen min uten å spørre om jeg skulle ha den med. Slimproppen kom i do før vi gikk ut til bilen..

Kom på observasjons avd på Ahus og ble lagt på hardt undersøkelsesbenk med registrering på magen og skulle trykke på knapp hver gang det kom en ri. Greit nok, intill det ble vondere. Skulle ligge å trykke på knappen i 20 minutter men de glemte meg tror jeg.. for lå fra 09.15 til 11.30. Da det endelig kom en pleier inn spurte jeg om det var mulighet for å sitte eller stå var så vondt å ligge . Men da skulle hun koble ut registreringen heldigvis.. og vi kunne velge mellom å bli på avdeling eller dra hjem. før vi fikk bestemt oss ble det så intenst at jeg så vidt klarte å gå og fikk ikke bestemt oss og før vi viste ordet av det fikk vi rom på observasjonsavdelingen. Fikk litt grøt men matlysten var ikke på topp, hadde annet og holde fokusen på hehe, men kjærsten spiste begge porsjonene  og det var lurt for det var uvisst når det ble tid til mat neste gang.

Fikk tilbud om å prøve å ta en varm dusj for å lindre smerten og skulle være sta og klare uten men måtte krype(bokstavelig talt) til korset... og inn på badet krabbet jeg... satt meg på et hardt plast dusjsete og satt der i 2 timer.. kl 14 kom pleieren inn og lurte på hvordan det gikk. Og jeg sa "skal ikke si at det er så behagelig for det er det absolutt ikke" "det har noen sagt før når jeg har spørt" sa hun og fortsatte "men uteom situasjonen er vel alt bra" jeg bare nikket og dusjet mere. Men da hun tok fra meg dagens beste hendelse hittil ble jeg irritert. Hun ba meg komme ut og i senga igjen for hun skulle sjekke åpningen... 

Oppi senga krøyp jeg, å herregud så vondt... trodde jeg skulle dø og at nå var det hvertfall stor åpning.. Spredde bena og hun stakk inn hånda... og  sukk , bare 3 cm åpning... Skuffet og ikke skuffet samtidig.. Skuffet fordi jeg ville bli ferdig og at det godt kunne vært 8 cm liksom. Og hvos vondt skulle dette ende i 10 cm da ... så for all slags smertelindring i huet mitt. Men samtidig ikke skuffet da hun sa " da går vi over til føden" å gud jeg ble glad, epiduralen var i tankene mine bortever alle gangene vi gikk i( eller vil si alle gangen jeg klamret meg til veggen i) og endelig på føden vi kom, men selvfølgelig fikk vi fødestue nederst på føden og enda lenger å gå.

Første de gjorde på føden var å sjekke åpningen... kl 15 hadde jeg 5 cm, da så jeg mer lyset i tunnelen. Og fortalte at jeg hadde sliti litt med fødselangst og ville gjerne epidural.. Og 15.30 var epiduralen innsatt og smertene helt borte. Og fikk servert brød med sjoko pålegg og spiste 3 skiver. Det beste måltidet jeg har spist noen gang!! 

De sjekket åpningen kl 17.10 igjen og da var det 9 cm... og jeg ble glad... endelig snart ferdig!!! Men nå begynte riene å overgå epiduralen og fikk lyst gass i tillegg.  Kjærsten var hos meg hele tiden, ville ikke gå i cafe'en eller på do . Han holdt glasset for meg da jeg var tørst og var verdens beste kjærste!!! 

Sjekket åpningen kl 18.30 igjen, da var det hopet seg enda sterkere opp og da var det 10 cm åpning men fikk ikke lov å presse da jeg følte press. Pressveene kom og jeg kneip igjen... For riene var ikke lange nok . Endte med at jeg fikk drypp kl 18.45 og fikk presse fra 18.50 til 19.14 da hun kom til verden!!! endte med 4 "pyntesting" ikke skjønner jeg hva det er men men.. og verdens nydligste jente=) som fant brystet med det samme og sugde som en gud=)

Så fant ut at heretter når du leser eller hører folk si: Det er ikke ofte vannet går før riene er der. Det stoler jeg ikke på igjen. På svangerskapskurset vi var på kome et spørsmål om hvor ofte vannet går uten rier eller godt i gang med fødslen, svaret var sjeldent da utelukket jeg det marerittet jeg hadde om at jeg stod i kasse kø og vannet gikk. Men det gjør jeg ikke nå lenger og heldigvis kom det i senga.

I ettertid er jeg ikke redd for å føde en gang til, veldig positiv opplevelese og flinke pleiere og utrolig flinke!! Og ble godt ivarettat på barselavdelinge også, all ros til Ahus!

På første legesjekken med Emilie, 1 dagen hennes, sa legen det at hun er ikke født 2 uker før etermin, hun har heller gått over 1 uke og da viste det seg at det mensterminen min som stemte. Veldig synd for da mister jeg uker mammaperm siden det tas utgangspunkt i ultralydterminen.